Ny adresse på denne bloggen!

Da har vi fått en ny adresse for bloggen vår! Gå til www.jetzettfamilien.blogg.no
enklere og lettere og legge inn kommetarer(Kristin og Carin spesielt).Adios Amigos.

Hverdager- vær - og klær;

Oskar inne i huset: "Jeg fjyyyser mamma"!

 

 

Nå vi pakka til turen var vi optimister.  Mars her i Spania er ikke alltid så varmt , om ikke sola er fremme.. Da er det plutselig 20 grader med en gang. Men det er den altså ikke hele tiden. Og da blir det kaldt! Hus-kaldt rett og slett. Vi er gjerrige nå, så å skru opp strømmen for å få varmen er på en måte ikke tema. Dvs at vi går rundt i hettejakker og kryper under pleddene på kveldstid. Men vi vet at sola på et eller annet punkt kommer og vil varme oss. Og da skal vi skryte av været. Lover.

 

Matlaging er spennende greier her. Og ikke minst innkjøp! Vi har en liten ordbok(takk mamma), og den bruker vi flittig i butikkene. Vi har et ord hver dag som alle skal lære seg. (Dvs at vi kan ca 90 ord når vi kommer hjem...snakk om ambisjoner).Dagens ord er Fresa. Det betyr jordbær, og det spiser vi mye av hver dag til frokost. Store, saftige og deilige fresa!

 

Bildet er arrangert. Senorita de fresa.

Utsikten fra verandaen når sola skinner.

 

 

 

-Asta la vista-eller Hasta la vista som vi nå har lært oss at det er.

Husjakten - del 2-avsluttende kapittel:

Endelig-Sol og et herlig spansk hjem!

 

Da har vi vært på hustokt i 5 dager, og i dag - etter 10 visninger, fant vi endelig Stedet vårt!

Før avreise valgte vi oss ut et område som har ”mikroklima”, dvs at det er mildere enn andre områder i Spania, og har over 300 soldager i løpet av året. Videre er det nære til områder som Granada og områder hvor vi virkelig får smaken på spanske Spania.

Vedr været så  har vi trolig fått smake på det regnet og den blåsten som vi skal nå, ettermiddagene har vært fine men det har bøtta ned på dagtid, i perioder mange liter(?)!!

 

 

Rutiner er viktig fra 1.dag, det har vi(les;Martin) lagt stor vekt på i planlegginga av turen sammen med unga. Vi står opp,går en tur( ikke alle da..), spiser frokost og så er skoledagen igang med fullt fokus fra kl 9-11. På to intensive timer så er det utrolig hva disse flinke gutta får gjort unna!Ukeplaner sendes via mail, og vi har satt oss inn i opplæringsveiledninger fra skolen, 4. trinn og 7.trinn er ikke noe å spøke med-mye pensum og lærere ære være! Vi gjør litt mer skolearbeid på kvelden om det trengs, og i morgen blir det lørdags-skole fordi det har vært flytting i dag. Ellers går det i fotball og rulleski og sabeltannskute-interesser, som hjemme altså...foreløpig. Håper på innslag av spanske interesser etterhvert..

Vedr husjakta; Det er ganske spennende å farte rundt slik å se på alt som finnes å leie, men ganske så krevende også faktisk.. vi er helt kjørt hele gjengen, etter litt drama i siste husjaktkapittel!

Etter å ha besøkt de spanske hardarbeidende meglerne(les;haiene), fant vi etter hvert dansken Stig- som hadde god oversikt over områdene vi har sett på her i Andalucia. Byene vi har besøkt heter Frigiliana, Torrox, Maro, Almunicar og Nerja.

 I går var vi østover i en litt større by som heter Almunicar . Det var stiv kuling og regnet vannrett, så byen viste seg nok ikke fra sin beste side.. Men likevel , vi traff et norsk/svensk utrolig koselig par med to små unger, som driver firma her nede.  De har flere hus som de leier ut, men på kort sikt var disse opptatt. Og vi nærmest desperate…Altså, ingen hus der for oss, men muligheter for Ruth&Ragna til å holde teamsamlinger, for noen steder- her kan man virkelig finne både flyten og roen, sjekk ut www.andalu.no.

 

 

Casa Antonio-nå Casa Zettervall

 

Så tilbake til poenget, etter å ha truffet på Stig og sett flere av hans hus, fant vi et sted som vi falt helt for- men som både var litt dyrere og litt flottere enn det vi hadde tenkt oss…Når man ser noe fint etter noe stygt så blir det liksom veldig tydelig hva man foretrekker…Vi hadde klart oss overalt, men fy flate så godt det er med litt plass når man er fem personer!(tydelig etter en uke på hotell). For en gangs skyld var det Martin som ble overivrig, og det lyste ”detteskalvibareha” av hele han. Kald som en svensk torsk(?) prutet han på Zettervall-vis, og vi landet på en pris vi kunne akseptere. MEN- etter mye til og fra, fikk vi beskjed av Stig(utleier) at eieren av huset likevel ikke var helt sikker på å leie ut i tre mnd, og at vi pent måtte vente en dag…Det ble jo nesten for mye for oss! Vi hadde sagt fra oss ”hestehuset” , og måtte reise tilbake på hotellet med koffertene våre. Der ble det trøste-pizza og  yatzy.  I dag tidlig gikk vi en tur med Oskar på en lekeplass for å slå i hjel tida , dessuten var det strålende sol i dag-endelig! Martin sin tilnærming ble at ”dette var nok for godt til å være sant likevel” mens min tilnærming var mer at” sola skinner så vi får det helt sikkert”.  KL 11 ringte Stig og sa på potetdansk at, jo da nu var alt likevel i orden! Takk og lov- og takk til dere som har sendt karma, det hjalp nok!

Her kan dere se hvor vi nå har flytta inn , og her er det plass for besøk!! Huset er et nydelig spansk et, med kriker og kroker og tårn(til Oskars store glede) med takhøyde og utsikt til fjellene og havet!  Endelig- vi har et sted å bo og sola er kommet, vi er igang med eventyret-på ordentlig. Men-vi savner allerede dere hjemme, ungene snakker om vennene sine hver dag! Det er jo en bra ting, men savnet merkes allerede, vi er bortskjemte med mye fine folk rundt oss og dermed blir det litt rart og tomt uten. - Og Pappa Odd, i går så Oskar en mann han ville klemme, fordi han var så lik moffa:).

                                                              Av med strømpene Isak!

                                                                         Martin kokkelerer.

 

                                                                             Flytta inn!

soverommet

 

 

 

                                                                   stua er åpen og  "spansk"

 

 

                                                                     mange kriker og kroker.

 

Isak og Jesper bor her.

 

 

                                                                          To i tårnet.

                                                     Så igjen-her er det plass for besøk.                  

Husjakten - del 1:

Oskar plukker sitroner

Da har vi brukt tre dager på å lete etter et sted å slå rot i disse månedene. Før  vi kom ned tenkte vi  å få til en avtale med en megler eller to som kunne vise oss noen fine steder, men i denne lille byen er det 50(!) meglerkontorer, snakk om haimarked! Naive, men likevel…vi gikk på med krum hals og etter noen timer på jakt fikk vi 9 visninger booket… gutta fant en kafé med wi-fi, så det gikk stort sett greit for alle…

Det første huset vi så på lå i Frigilliana, en liten landsby ca 4 km opp i fjellene med utsikt over havet.

Jeg (ref mor) syntes huset var fantastisk, men unga og Martin mente det var for mørkt og spooky, Oskar påstod at han så spøkelser der til og med… Oppsummert: ikke aktuelt.

Anne Marthe og Jeppe nyter is og utsikt

 

Her i Nerja by er det mye å leie, men det er en veldig typisk turistmagnet(evt felle..). Visjonen vår var jo å ”ta tida tilbake” og  finne hverdager som kan ta utgangspunkt i stedet vi bor på, så en stor uteplass med muligheter for lesing og leksearbeid i skyggen, styrketrening(!) og matlaging er det vi søker.

vegen til huset...

 

sjåføren var veldig god på tegnspråk

 

-trangt i jeepen-men artig!

 

Vi har fått besøke flere spanjoler allerede, i går var vi hos en bitteliten dame som het Anna, og som ville leie ut huset sitt til oss, det lå på toppen av en klippe, med en egen strand og en stor potetåker. Huset var ikke så mye å skryte av, men plassen var helt utrolig…Vi ble ivrige igjen, men realismen tok oss fort. Bil var nødvendig for alt fra fotball-triksing, turgåing eller rulleski(faktisk høyst nødvendig for noen i denne gjengen å få utløp for energien...)

  Vi fikk en utrolig opplevelse i dag da vi ble hentet opp av en lokal hesteinteressert(viste det seg..) mann som ville vise oss sitt sted ute på landsbygda 5 km fra Nerja. Vi skulle sitte på i hans bil, da vi måtte kjøre over en elv(se bildene over…jeg overdriver ikke!), og at leieOpelen vår derfor ble noe pinglete.. Han kunne ikke engelsk, men vi kom langt med tegnspråk! Huset var typisk spansk, og vi likte det alle sammen! Det var et stort uteområde der, 3 soverom samt vaskemaskin ute på verandaen.Ivrige igjen! Sitrontrær og Avocadotrær er visst vanlig i alle hager, noe annet en tujahekk gitt. Oppsummet er dette veldig aktuelt. Han skulle fikse veien med noe sand om det ble så vi ville bo der. Hestene på jordet kunne vi bare ri på, tror jeg foretrekker å ha tilsyn av han da i så fall.

-Videre så reiste vi innom noen hus som ikke er verdt å skrive noe særlig om, før vi kl 15 i dag fikk se et typisk ”townhouse” i Frigiliana, dette var sentralt i forhold til lek i gatene, handling av mat osv. Da stod vi altså med to aktuelle steder i dag. Og i går var vi på toppen av Torrox og så på en luksusleilighet med panoramautsikt som Jesper VILLE ha, den var strøken, men kanskje litt i overkant ”steril ” for mor..

Alle disse stedene koster omtrent det samme å leie, ”longtime-rent” for ca 1000-1200euro pr mnd. Dette er innenfor budsjettet vårt, så det vanskeligste nå er å bestemme seg… I morgen reiser vi 3 mil lenger øst i Andalucia på en visning, før vi må lande i morgen kveld på valget. Det er tross alt kun tre mnd det gjelder, men vi vil trives og ”finne roen”… om det er mulig med tre unger og oss da! Vi har fortsatt trua.

Følg med videre i La casa Zettervall- jakten, vi håper å lande innen fredag!

                                                             spansk selvmords-syklist?

Dagens ord: brød=pan

Adios amigos!

Avskjed og oppstart-tøffe greier.

Mat for mannfolk-etter en lang reise!



Isak sjekker utsiktene

Oskar finner lekekamerater

 

 

Avskjed og oppstart- tøffe greier:

-Da er vi ute på eventyret vårt! Uka før avreise var preget av en sjuk undertegnet, som holdt kurs på fjellet med Ruth med temaet ”salg, motivasjon og mål” mens streptokokkene  resolutt grodde i halsen hennes(stakkars!).Etter to døgn på penicillin (utrolige greier), ble de 9 kolliene ferdigpakka og huset lynrydda av en særdeles effektiv Martin. Uka har videre vært preget av mange avskjeder. Og for de som tror at det er lett å reise til Spania i tre mnd uten å katastrofetenke at noe kommer til å skje med oss eller dere der hjemme, tar feil. Det var rett og slett ørlitt trist å ta avskjed med de vi er så heldige å ha rundt oss i hverdagen. Både gutta og vi syntes det var tøft å si ”sees i juni” til flere av vennene våre og familien -og når vi først setter i gang og grine så tar det litt tid…

Fredag var det siste kveld med gjengen,  nydelig mat og drikke i La Casa Tokerud før vi satte kursen mot Gardermoen med Tokerudklanen i egen bil lørdag ettermiddag. Bursdagen til Martin ble dermed feiret  med Dolly Dimpels levert på et stort harry hotellrom på Gardermoen. Deretter  ble nok en avskjed  gjennomført noe hektisk med 6 unger flaksende rundt..

 Flyturen gikk knirkefritt..Nesten. Jesper ble latterliggjort av sine egne foreldre da han (mens vi andre tok en blund) utbryter; ”mamma og pappa, jeg ser Eiffeltårnet der nede.! ”-Ja riktig Jeppe, og vi ser en Bjørn med vinger ,fikk 9åringen til svar… etterpå sa en eldre(sikkert klok) mann på raden bak oss, at joda - gutten hadde rett ,vi fløy lavt og Paris var ett under oss. Beklager, vi skal ta deg litt mer på alvor Jesper! Å få pikkpakket(heter det virkelig det..?) fra flyet og over i bilen var en psyk opplevelse. Vi snakker : en vong,9 kofferter, rulleski, staver ,sparkesykkel ,to skolesekker og en sjørøverskute(!) som skulle bæres  laaangt  inn i et lugubert P-hus der leiebilen, en 7-seters  Opel(bombe) stod og ventet på oss. Det eneste forhåndsbestilte foreløpig. Alt gikk dessverre ikke inn i bilen bak, og gutta måtte ha en koffert på fanget og mor en stor bag foran, så utsikt og ble det dårlig med. Vel fremme på et hotell i Nerja var vi klare for mat! Kjøtt! Så da vi fant en lokal restaurant med store griller ble alle glade og vi lot oss friste av både biff og banansplitt.. Oskar lekte på en lekeplass med noen lokale unger som ikke dirkete var interessert i Sabeltann, men han lot seg ikke pille på nesa. Første kvelden tok vi kl 21, ikke direkte helter etter en så lang dag på tokt.

-Rutiner fra 1.dag  er Mr Zettervalls motto. I dag starta dagen med en tur ute, frokost og skole for gutta fra 9-11. Visning på et hus som mor ville ha men som gutta mente var ”spooky”, så vi forsøker oss igjen i ettermiddag med flere husvisninger. Her er det nok å ta av! Nå er det middagslaging fra bunn av, mens Isak har tatt en noe sen siesta.

Dagens kommentar fra Oskar etter en tom trussel fra far: -”Oskar! Skuta di henger i en tynn tråd nå”- svar: hvor da? ” Oskar 5 år og ikke særlig god på abstrakte trusselbilder enda.

Asta la vista!

PS: Været? Det skriver vi ikke om foreløpig.

 

Kommentarer på bloggen-

Om du er ivrig(les;mamma mm) og vil legge igjen en kommetar til oss, så er det visst slik på denne plattformen(?) at dere må ha tilgang på en gmail. Dette kan jo lett opprettes.. Evt send mail på annemarthe@ruthogragna.no eller martin@ruthogragna.no . Jeg kommer til å savne Ruth helt sinnsykt.Og Ragnar da(les; Bjørn Erik). Også familien og venner forøvrig, vi er jo så heldige og har stort sett folk rundt oss hele tida.Men sees tross alt om tre mnd...det går sikker fort. Selv om det ikke er målet heller, på en måte. Vi skal jo ta tida tilbake.. Høres fint ut. Håper det blir det. For alle fem. Og at vi ikke ender opp med å enten få hjemlengsel eller bli emigranter..Tida vil vise.

Reisefeber og andre syke ting

-Kjenner litt på angsten over alt som skulle vært på stell før avreise. Vi lager lister og noterer mye om dagen, men det er jo så mye som skulle vært i orden liksom. Vi kjenner et behov for å ha kontroll på huset, og i går kveld snakka vi om å klippe hekken langs gjerdet slik at det er fint her til vi kommer hjem i juni.. Ikke aktuelt selvsagt- men likevel. Jeg ville helst reist fra et strøkent hus med full oversikt over vinterklær,sommerklær,rent sengetøy,rene skap på kjøkkenet og en kjeller det lukter rent og ryddig i. Innser at ikke alt blir gjennomført, og øver nå på å holde et anstending nivå på antall skopar og bukser i baggen(e).

-Vi har bevisst ikke booket noe sted å bo i Spania enda, dette føles ganske psykt nå når det nærmer seg avreise. Samtidig har vi jo vært livredde for å booke feil sted, av den sorten som ser flott ut på bilder men som i virkeligheten ligger langt unna  alle sjarmerende strøk og som slett ikke er det det utgir seg for å være. Vi vil finne Stedet med stor S, der det er spansk atmosfære,lokale butikker, fotballsletter og muligheter for å kjenne en annen kultur på kroppen, ikke bare turister som er like bleke som oss liksom...Kan hende at vi ser oss noe som er for idyllisk, men vi gjør et hard forsøk og bruker de første dagene på jakt etter...en sjarmerende bolig som roper på oss!

Kjøper oss tre måneder med tid

 

3.mars setter familien Zettervall snutene mot Spania i tre måneder.. Etter 15 år som par, 13 av de som foreldre, med hus og mye jobbing har vi kun våget å drømme om å sette hverdagen litt på pause innimellom.  For 2 år siden sa vi "at nå må vi bare bestemme oss, skal vi gjøre det så må vi begynne å legge til rette for at vi faktisk kan få det til." Vi har jo drømt lenge om å ta tida litt tilbake.. Innimellom har vi blitt svært lei av oss selv når det har vært snakk om tid, travelhet og at alt skal skje omtrent samtidig..  I 2007 fikk vi Oskar, og i dåpen hans sa Martin i talen sin at vi skulle igang med å planlegge et års pause i Afrika(svigerfars skrekk..). I realismens navn endte planen opp på 3 mnd i Spania...Det føles spennende nok nå faktisk! Da vi bestemte at vi skulle søke permisjon og planlegge turen vår, ble det raskt snakk om penger og budjsett(ref Martin;tid er penger). Og sant nok, om vi skulle få til å ta en lang pause, så måtte det jo både planlegges og prioriteres.. Den bilen(nr 2) som vi har snakka om i noen år er enda ikke kjøpt, og vi har tidvis vært plaget av logistikken med tre unger som skal overalt ca samtidig, men vi har klart det greit. Nå er vi snart på vei, og gleder oss- sammen med minst tusen sommerfugler i magen! I denne bloggen håper vi at dere nære og kjære vil følge med oss innimellom, vi lover og underholde dere long distanse!